Ingredienslisten på talgkrem: slik leser du etiketten

Kort forklart

Kosmetikk som selges i Norge skal ha ingrediensene oppført med INCI-navn - et internasjonalt navnesystem som ikke oversettes, og som derfor ser latinsk ut uansett hvilket land produktet kommer fra. Storfetalg heter Adeps Bovis. Ser du det ordet, holder du et talgbasert produkt i hånden.

Ingrediensene skal stå i synkende rekkefølge etter mengde, ned til én prosent. Under den grensen kan produsenten liste dem i vilkårlig rekkefølge. Praktisk betyr det at det første ordet på lista er hovedingrediensen - og på en ekte talgkrem skal det være talgen.

En typisk norsk talgkrem har mellom én og fem ingredienser. Er lista mye lengre enn det, er det ikke nødvendigvis noe galt, men det er verdt å se etter hva de ekstra linjene faktisk gjør.

Adeps Bovis og de andre navnene på talg

Adeps Bovis er det navnet de fleste norske produsentene bruker for renset storfetalg. Talg fra sau står som Adeps Ovis. Noen skriver i tillegg det norske ordet i parentes, og enkelte små produsenter skriver bare «storfetalg» - forståelig, men ikke den formelle formen.

På engelskspråklige produkter møter du ofte «Tallow» eller «Beef Tallow» i klartekst. Det er samme råvare. Ordet «grass-fed» eller «gressfôret» er derimot ikke en ingrediens, men en opplysning om dyrefôret, og den kan ikke kontrolleres ut fra etiketten alene - den hviler på at produsenten oppgir opprinnelsen ærlig.

Én forvekslingsfelle: Sodium Tallowate er ikke talgkrem. Det er talg som er forsåpet med lut, altså ingrediensen i talgsåpe. Ser du den på lista, ser du på en såpe, ikke en balm.

De vanlige tilsetningene, og hva de gjør

Olea Europaea Fruit Oil er olivenolje, og den vanligste tilsetningen i norsk talgkrem. Den gjør kremen smidigere og lettere å smøre ut. Simmondsia Chinensis Seed Oil er jojobaolje, teknisk sett en flytende voks, som gir en litt mindre fet følelse på huden. Ricinus Communis Seed Oil er ricinusolje, tyngre og klebrigere, og brukes særlig i leppeprodukter.

Cera Alba er bivoks. Den gjør kremen fastere og mer holdbar i varmen, og er grunnen til at en balm i stikk kan stå i sommervarme uten å renne. Butyrospermum Parkii Butter er sheasmør, som noen blander inn for en mykere tekstur. Tocopherol er vitamin E, og står som regel helt sist: det tilsettes i små mengder som antioksidant for å bremse harskning, ikke som virkestoff.

Ingen av disse er tegn på et dårligere produkt. De er tekstur- og holdbarhetsvalg. Det du derimot kan lese ut av dem, er hvordan kremen vil oppføre seg: mye flytende olje gir en bløtere krem i varmen, mens bivoks gir en fastere.

Parfyme og eteriske oljer: de navnene som er verdt å kjenne

Duft står enten som «Parfum» (en samlebetegnelse for en duftblanding, uten at innholdet spesifiseres) eller som det latinske navnet på en eterisk olje - Lavandula Angustifolia Oil er lavendel, Citrus Sinensis Peel Oil er appelsin.

I tillegg dukker det opp enkeltnavn som Linalool, Limonene, Geraniol, Citral og Coumarin. Dette er kjente duftallergener som må navngis når de finnes over en viss mengde, og listen over hvilke stoffer det gjelder er blitt utvidet de siste årene. De kommer som regel naturlig med de eteriske oljene og er ikke tilsatt separat - de står der nettopp for at folk som reagerer på dem skal kunne se det.

Reagerer du lett på hudpleie, er dette den delen av lista som er verdt å lese nøye. Eteriske oljer er den ingredienstypen i talgkrem som oftest gir reaksjoner, og en uparfymert variant har rett og slett færre linjer som kan gi trøbbel. Vi har skrevet mer om testing og reaksjoner i guiden om talgkrem og allergi.

Derfor står det som regel ingen konserveringsmidler

Talgkrem er vannfri. Bakterier, mugg og gjær trenger vann for å vokse, og uten vannfase har de lite å jobbe med. Derfor klarer de fleste rene talgkremer seg uten konserveringsmiddel, og derfor blir ingredienslista så kort.

Det betyr ikke at kremen er uforgjengelig. Fett harskner - det er oksidasjon, ikke bakterievekst - og vann som kommer inn i krukka via våte fingre, dusjdamp eller en fuktig spatel skaper akkurat det miljøet konserveringsmidlene ellers ville tatt seg av. Rene, tørre fingre er det enkleste enkelttiltaket.

Inneholder produktet derimot vann, aloe vera-juice eller et urteavkok, skal det stå et konserveringsmiddel på lista. Da er det ikke en ren balm lenger, men en emulsjon, og fravær av konservering er et faresignal snarere enn et kvalitetstegn.

Det som ikke er ingredienser, men skal stå på krukka

Symbolet med en åpen krukke og et tall - 6M, 12M - forteller hvor mange måneder produktet bør brukes opp etter åpning. Har produktet kortere holdbarhet enn 30 måneder, skal det i stedet stå en «best før»-dato. Mangler begge deler, mangler det noe.

Videre skal navnet og adressen til den ansvarlige personen eller virksomheten i EU/EØS stå på pakningen, sammen med innhold i gram eller milliliter og et batch- eller partinummer. Det siste er lite glamorøst, men det er sporbarheten: den gjør at et parti kan identifiseres hvis noe er galt.

Bak kulissene skal kosmetikk som selges lovlig i Norge også ha en sikkerhetsvurdering og være registrert i EUs meldeportal. Det ser du ikke på etiketten, men en produsent som oppgir ansvarlig virksomhet, batchnummer og holdbarhet, har som regel resten på plass også.

Røde flagg - og hvordan en god etikett ser ut

Fire ting er verdt å stusse over: ingen ingrediensliste i det hele tatt, en liste der talg ikke står først i et produkt som selges som talgkrem, vann eller plantejuice uten konserveringsmiddel, og påstander om at kremen behandler, læger eller kurerer en hudsykdom. Det siste er ikke et ingrediensspørsmål, men et regelverksspørsmål: kosmetikk skal ikke markedsføres som legemiddel, og en produsent som gjør det, har enten ikke lest reglene eller valgt å se bort fra dem.

En god etikett er nesten kjedelig. Den ser omtrent slik ut: «Adeps Bovis, Olea Europaea Fruit Oil, Lavandula Angustifolia Oil, Linalool» - med 12M-symbol, 50 ml, batchnummer og en norsk avsender. Fire linjer, ingenting å lure på.

Og en påminnelse som gjelder uansett hvor pen lista er: en kort ingrediensliste sier noe om hva som er i krukka, ikke om hvordan din hud kommer til å reagere. Har du en diagnostisert hudlidelse eller kjente kontaktallergier, er lappetest og en prat med lege eller hudlege fortsatt riktig rekkefølge.

Ofte stilte spørsmål