Talgkrem og eksem: hva du bør vite før du prøver

Kort forklart

Talgkrem er kosmetikk, ikke legemiddel. Den behandler ikke eksem, og det finnes ingen kliniske studier som viser at talg påvirker forløpet av atopisk eksem, håndeksem eller andre eksemtyper. En produsent som antyder noe annet, beveger seg utenfor det kosmetikkregelverket tillater.

Det som derimot er godt dokumentert ved eksem, er at jevnlig bruk av fuktighetskrem - emollienter, på fagspråket - er en grunnpilar i behandlingen ved siden av det legen forskriver. Talgkrem er en rik, vannfri fuktighetskrem, og det er i den rollen den eventuelt hører hjemme: som pleie mellom oppbluss, valgt fordi den er behagelig og har kort ingrediensliste - ikke som noe som gjør noe med sykdommen.

Har du eller barnet ditt eksem, er fastlege eller hudlege den som avgjør hva som skal på huden. Det du leser her, er bakgrunn til den samtalen, ikke en erstatning for den.

Hva eksem faktisk er

Eksem er en samlebetegnelse på betennelsestilstander i huden, ikke én diagnose. Atopisk eksem er den vanligste formen hos barn og henger sammen med arv, allergitendens og en hudbarriere som lekker mer fuktighet enn normalt. Kontakteksem utløses av noe huden møter - nikkel, konserveringsmidler, parfyme, såpe - og håndeksem hos voksne er ofte en blanding av irritasjon fra vått arbeid og en underliggende tendens.

Felles for dem er to ting som skjer samtidig. Barrieren i det ytterste hudlaget fungerer dårligere, blant annet fordi hudens eget fettstoff og proteiner som filaggrin er redusert, og huden mister vann raskere enn den skal. I tillegg går det en betennelsesprosess i huden som gir rødme, hevelse og kløe - og det er betennelsen som driver de verste periodene.

Dette skillet er selve nøkkelen til hele spørsmålet om talgkrem. Et fett kan bidra på barrieresiden, ved å bremse fuktighetstapet og gjøre huden mykere. Betennelsen påvirkes ikke av å legge fett på toppen. Derfor er kortisonkrem og andre betennelsesdempende midler noe helt annet enn en fuktighetskrem, og ikke noe en krem fra en krukke erstatter.

Det som er dokumentert ved eksem

Norske og internasjonale behandlingsanbefalinger er samstemte om grunnoppskriften: smør huden med fuktighetskrem daglig og rikelig, også når den ser fin ut, bruk betennelsesdempende krem etter legens anvisning i oppbluss, og reduser det som irriterer - lange varme dusjer, sterke såper, parfyme, ullstoff rett mot huden.

Den jevnlige smøringen er ikke bare symptomlindring. Studier på fuktighetskrem ved atopisk eksem tyder på at trofast bruk gir færre og mildere oppbluss over tid og reduserer behovet for kortison. Det er den best underbygde delen av egeninnsatsen ved eksem, og den er lite avhengig av hvilket merke krukka har.

Hva slags fuktighetskrem som er best, er derimot dårligere avklart enn mange tror. Sammenlignende studier finner sjelden store forskjeller mellom produkter, og anbefalingen fra hudleger er ofte pragmatisk: velg en uparfymert krem som er rik nok for huden din, og som du faktisk liker godt nok til å bruke hver dag. Etterlevelse betyr mer enn formulering.

Hvor talgkrem eventuelt passer inn

Talgkrem er vannfri og okklusiv: den legger et fettlag som bremser fordampningen fra huden. På tørr, stram hud gir det en umiddelbar mykhet mange setter pris på, og fettsyresammensetningen ligger nær hudens eget sebum. Ingredienslisten er dessuten kort - i en ren talgkrem er det talg og eventuelt en olje, uten vann, emulgatorer eller konserveringsmidler.

Nettopp den korte listen er hovedgrunnen til at folk med sensitiv hud prøver talgkrem. Vanlige kremer må inneholde konserveringsmidler fordi de inneholder vann, og enkelte av dem - i tillegg til parfyme - er blant de kjente kontaktallergenene. Det er en logisk grunn til å teste noe med færre ingredienser, men det er ikke det samme som dokumentasjon på at talgkrem er bedre ved eksem. Den sammenligningen er aldri gjort.

Vær samtidig klar over hva vannfri betyr i praksis: kremen holder på fuktighet, men tilfører ingen. Legger du den på knusktørr hud, forsegler du tørrheten. Mange trenger derfor fortsatt en vanlig fuktighetskrem i bunnen, med talgkremen som forseglende lag på toppen - særlig om vinteren og på hender.

Grunner til å være forsiktig

Eteriske oljer er den vanligste fallgruven. Lavendel-, sitrus- og andre duftvarianter er populære, men duftstoffer er blant de hyppigste årsakene til kontaktallergi, og hud med eksem reagerer lettere enn frisk hud. Skal du prøve talgkrem på eksemutsatt hud, velg uparfymert - ingen unntak.

Bruk den heller ikke på hud som er åpen, sprukken, væskende eller har gule skorper. Da kan det være en infeksjon i bildet, og infisert eksem hører hjemme hos lege, ikke under et fettlag. Talgkrem inneholder ingen konserveringsmidler, så hygienen rundt krukka betyr noe: rene fingre eller en spatel, lokket på, kjølig og mørk oppbevaring.

Og det viktigste: ikke trapp ned eller slutt med forskrevet behandling fordi en krem oppleves bra. Eksem svinger av seg selv, årstidene påvirker det, og en god periode etter at du begynte med noe nytt betyr ikke nødvendigvis at det nye var årsaken. Endringer i behandlingen tar du med legen din.

Slik prøver du det uten å rote til bildet

Introduser bare én ny ting om gangen. Bytter du krem, såpe og vaskemiddel samme uke, vet du ingenting om hva huden reagerte på. Start med et lite område - innsiden av underarmen er praktisk - og bruk det i noen dager før du går videre til større flater.

Timing gjør mest forskjell. Smør på lett fuktig hud rett etter dusj eller håndvask, mens huden fortsatt er dugget. Varm en liten klatt mellom håndflatene til den blir olje; talg smelter ved kroppstemperatur, og oppvarmet krem dekker et mye større område enn kald. Et tynt lag som trekker inn er nok - et tykt hvitt lag er bortkastet krem.

Gi det tid, og noter enkelt hvordan huden er. To til fire uker er en rimelig prøveperiode for en fuktighetskrem. Blir huden dårligere underveis, stopper du - og blir den verre raskt, med rødme, svie eller nye utslett der du har smurt, er det verdt å nevne for legen, som også kan vurdere om det er aktuelt å teste for kontaktallergi.

Når du skal snakke med lege

Ta kontakt med fastlegen ved utslett som ikke gir seg, kløe som ødelegger nattesøvnen, hud som sprekker og blør, eller eksem som stadig kommer tilbake på samme sted. Hos barn går veien via helsestasjon eller fastlege - og jo yngre barnet er, desto lavere bør terskelen være.

Noen tegn haster mer: gule skorper, væsking, økende varme og hevelse eller feber kan tyde på infeksjon, og da skal huden vurderes raskt. Det samme gjelder eksem som blusser kraftig opp uten kjent årsak.

Er du usikker på om det du har er eksem i det hele tatt, er det også et godt nok grunnlag for en time. Tørr vinterhud, soppinfeksjon, psoriasis og kontaktallergi kan ligne på hverandre, og de behandles ulikt. En krem kjøpt på nett er ikke måten å finne det ut på.

Ofte stilte spørsmål