Talgkrem på kroppen: legger, albuer og rygg etter dusj

Kort forklart

Talgkrem fungerer fint på kroppen, men den brukes annerledes enn i ansiktet. Arealet er mye større, huden er tykkere de fleste steder, og timingen betyr mer: den viktigste enkeltfaktoren er å smøre rett etter dusj, mens huden fortsatt er lett fuktig.

Regn med å bruke mer produkt enn du gjør på hender og ansikt, men mindre enn en pumpeflaske bodylotion. Talgkrem er vannfri, så du legger på ren fettmasse - en klatt på størrelse med en hasselnøtt dekker for eksempel begge leggene når den er varmet mellom hendene først.

Talgkrem er kosmetikk. Den fukter og legger et beskyttende lag, og mange opplever at ru partier blir mykere med jevnlig bruk. Kløende, væskende eller vedvarende utslett er derimot ikke et krem-spørsmål - det hører hjemme hos lege eller hudlege.

Kroppen er ikke et større ansikt

Hudens tykkelse og antall talgkjertler varierer kraftig mellom kroppsdeler. Ansiktet, brystet og øvre rygg har mange kjertler og produserer mye eget fett. Leggene, underarmene og albuene har få - og det er nettopp der folk flest kjenner at huden strammer og flasser når vinteren setter inn. Det er derfor legger tåler, og ofte trenger, langt mer krem enn kinnene.

Konsekvensen er praktisk: den samme dosen som blir for mye i ansiktet, blir for lite på leggene. Mange som har prøvd talgkrem i ansiktet først, tar med seg riskorn-dosen ned på kroppen og konkluderer med at kremen «ikke rekker». Den rekker, men den skal doseres etter areal.

Den andre forskjellen er klær. Ansiktet får lufte seg; kroppen kles på med en gang. Det påvirker både hvor mye du kan bruke og når på døgnet det gir mening å smøre - mer om det lenger nede.

Dusjen avgjør halve resultatet

En okklusiv krem som talgkrem tilfører ikke vann. Den holder på det vannet som allerede er i huden. Derfor er tidspunktet ikke en detalj: smører du på knusktørr hud på kvelden, forsegler du tørrheten. Smører du innen et par minutter etter dusj, mens huden fortsatt er dugget, låser du inn fuktigheten dusjen ga deg.

Selve dusjen er verdt å se på også. Langvarige, svært varme dusjer og kraftig såpe vasker bort hudens eget fettlag, og en rik krem etterpå bruker en god del av jobben sin bare på å ta igjen det tapte. Lunkent vann, kortere tid, og såpe der det trengs framfor over hele kroppen, gjør mer for tørre legger enn de fleste produktbytter.

Rutinen i praksis: klapp - ikke gni - huden nesten tørr med håndkleet, la det være litt fukt igjen, skrap ut kremen og varm den mellom håndflatene til den blir olje, og stryk den utover i lange drag. Talg smelter ved kroppstemperatur, og en oppvarmet klatt dekker et mangedobbelt større område enn en kald.

Sone for sone

Legger og skinnebein er klassikeren, særlig fra oktober til mars. Her er huden tynn over beinet, kjertlene få, og ullundertøy og oppvarmede rom drar ut det siste. Legg på et jevnt lag etter dusj, og la kremen få noen minutter før bukse eller ullstillongs. Albuer og knær tåler mer: huden er tykk og ru, og et tykkere lag om kvelden er den enkleste rutinen som holder.

Rygg og skuldre er en annen sak. Øvre rygg har mange talgkjertler og trenger sjelden en tykk balm - blir den smurt inn med rikelig fett, er sjansen større for tette porer der enn på leggene. Er ryggen tørr nedover korsryggen, hold deg til det området. Et tips for rekkevidde: legg kremen på baksiden av hendene og bruk et håndkle eller en lang svamp til å fordele.

Føtter, hæler og mage tar hver sin ytterlighet. Hælene tåler et tykt lag under sokker om natten; det er en av de få stedene mye krem faktisk er poenget. Mage, hofter og bryst er tynnere og mer sensitiv hud - bruk mindre, og velg uparfymert hvis huden lett blir irritert. Store, nye områder introduserer du ett av gangen, slik at du vet hva som eventuelt reagerte.

Mengde, forbruk og hva det faktisk koster

Et brukbart utgangspunkt: rundt en hasselnøtt til begge legger, en halv til albuer og knær, en tilsvarende mengde til underarmer. Hele kroppen fra hals og ned lander for de fleste på et sted mellom to og fire gram per omgang når kremen varmes først og smøres tynt.

Med det forbruket rekker en krukke på 100 ml til omtrent 20 til 40 helkroppsomganger. Bruker du den bare på de tørre sonene - legger, albuer, knær - varer den mye lenger, gjerne et par måneder med daglig bruk. Norske talgkremer ligger typisk på 290 til 420 kroner, og prisen per gang blir dermed ganske annerledes avhengig av om du smører alt eller bare det som faktisk er tørt.

Det er også et argument for å bruke ulike produkter til ulike formål: talgkrem på de tørreste partiene, en enklere og billigere lotion der huden klarer seg selv. Ingen regel sier at én krukke skal dekke hele kroppen hver dag.

Klær, sengetøy og fettflekker

Talgkrem er rent fett, og fett setter merker hvis det ikke får trekke inn. Gi kremen fem til ti minutter før du kler på deg. Skal du rett i ullundertøy eller tettsittende treningstøy, bruk mindre enn du ellers ville gjort - eller flytt smøringen til kvelden.

Får du en flekk, behandles den som andre fettflekker: oppvaskmiddel eller flekkfjerner rett på, la det virke, og vask på så høy temperatur plagget tåler. Ull og silke bør du være mer forsiktig med enn bomull. Hæler smurt tykt om kvelden hører hjemme i sokker, både for effektens skyld og for sengetøyets.

En siste praktisk ting: krukka. Talgkrem uten vann gir lite grobunn for bakterier, men en krukke du graver i med våte fingre rett etter dusj holder likevel dårligere. Bruk en liten spatel eller tørre fingre, og hold lokket på. Står krukka i et varmt bad, kan kremen skille seg eller bli bløt - det er kosmetisk, ikke farlig, men et kjøligere skap gir jevnere konsistens.

Når kroppstørrhet er noe mer enn tørrhet

Vanlig vintertørrhet kjennes stram, ser matt eller flassete ut, og blir bedre av at du smører og dusjer mildere. Den slags responderer som regel på en rutine som denne innen et par uker.

Noe annet er tørrhet som klør vedvarende, som gir sprekker som blør, væskende eller betente partier, skarpt avgrensede flekker, eller utslett som kommer igjen på de samme stedene. Det kan være tegn på hudtilstander som skal vurderes av lege eller hudlege - og da er poenget å få en vurdering, ikke å prøve seg gjennom flere kremer på egen hånd.

Har du allerede en diagnose og en behandling, er det legen som styrer den. Spør gjerne om du kan bruke en rik, uparfymert krem ved siden av; det er et helt vanlig spørsmål, og et konkret svar på din hud er mer verdt enn en generell anbefaling fra en nettside.

Ofte stilte spørsmål