Talgkrem mot gnagsår: på tur, i sko og der hud gnager mot hud

Kort forklart

Talgkrem kan brukes forebyggende der hud gnisser mot sokk, sko, klær eller annen hud. Fettet legger seg som et glidelag som reduserer friksjonen, og fordi talgkrem er vannfri, blir den liggende lenger enn en vannbasert krem som fordamper. Det er hele mekanismen - enkel, og godt kjent fra andre fettbaserte antifriksjonsprodukter.

Det som ikke er dokumentert, er at akkurat talg skulle være bedre enn andre fettstoffer til dette. Det finnes ingen kliniske studier på talgkrem og gnagsår. Det vi har, er kjent hudfysiologi om friksjon og fuktighet, pluss brukererfaring fra folk som går mye. Vi holder de to fra hverandre gjennom hele artikkelen.

Og det viktigste forbeholdet først: dette handler om forebygging på hel hud. Et gnagsår som allerede har åpnet seg, væsker eller er betent, skal renses og dekkes - ikke smøres inn med fuktighetskrem.

Hvorfor gnagsår oppstår i det hele tatt

Et gnagsår starter med gjentatt friksjon: skoen eller sokken beveger seg litt fram og tilbake mot huden, tusenvis av ganger i timen. Kreftene forplanter seg ned i hudlagene, og til slutt løsner de øverste lagene fra hverandre. Væske samler seg i hulrommet, og du har en blemme. Selve blemmen er altså sluttproduktet av en prosess som har pågått lenge før du kjente noe.

To faktorer forsterker alt sammen: fuktighet og varme. Fuktig hud har vesentlig høyere friksjonskoeffisient enn både tørr og våt hud - det er derfor svette føtter i en varm sko er verstingkombinasjonen, mens en fot som er gjennomvåt av bekkvann faktisk gnager mindre en stund. Varme gjør huden mykere og mer ettergivende, og myk hud tåler mindre skyvekrefter.

Derfor er det heller ingen krem som løser et gnagsårproblem alene. Sitter skoen dårlig, er sokken feil, eller går du med foten badende i svette, er det de tingene som avgjør. Fett reduserer friksjon, men det kompenserer ikke for en sko som er en halv størrelse for stor.

Hva talgkrem faktisk gjør - og ikke gjør

Det talgkrem gjør, er å legge et fettlag mellom hud og underlag slik at bevegelsen skjer i fettet i stedet for i huden. Talgkrem er godt egnet til dette rent praktisk: den er fast ved romtemperatur, smelter ved kroppstemperatur og består av mettede og enumettede fettsyrer som ikke fordamper. Et lag blir liggende i timevis i stedet for minutter.

Den andre effekten er indirekte. Hud som er tørr, hard og sprukken - typiske turhæler - tåler skyvekrefter dårligere enn hud som er smidig. Systematisk fuktighetspleie i ukene før en lang tur er trolig et bedre gnagsårtiltak enn kremen du smører på selve turmorgenen. Det er samme logikk som i guiden vår om sprukne hæler.

Det talgkrem ikke gjør: den erstatter ikke gnagsårplaster, den fikser ikke passform, og den gjør ingenting med et sår som allerede er der. Den har heller ingen effekt på infeksjon. Er du usikker på om noe er i ferd med å bli betent, er det legen som skal se på det, ikke krukken i sekken.

Slik bruker du den på føttene

Smør på rene, tørre føtter før du tar på sokkene - ikke på fuktig hud, som ellers er hovedregelen for talgkrem. Her er poenget glidelaget, ikke fuktlåsen. Ta en liten klatt, varm den mellom fingrene til den blir olje, og fordel den tynt over hælen, langs kanten av stortåen og lilletåen, under forfoten og mellom tærne hvis det er der du pleier å gnage.

Mengden er mindre enn folk tror. Et tynt, jevnt lag som huden nesten har tatt opp når du drar på sokken er nok. Er foten glinsende våt av krem, blir sokken fettet og glir i skoen, og da har du flyttet friksjonen ett hakk uten å fjerne den.

På lange turer smører mange på nytt ved matpausen. Bytt gjerne til tørre sokker samtidig - kombinasjonen tørr sokk og friskt fettlag er mer verdt enn hver av delene. Har du et sted som alltid gnager, er gnagsårplaster eller teip på forhånd fortsatt det mest effektive, og talgkrem rundt kanten et supplement.

Der hud gnager mot hud

Innsiden av lårene er det klassiske stedet, og et sommerproblem for mange uansett kroppsfasong. Samme prinsipp gjelder: et tynt lag fett på begge flatene før du går ut. Talgkrem har den fordelen at den ikke fordamper og ikke inneholder alkohol som svir på hud som allerede er rød.

Andre steder som melder seg: armhuler og overarmer på lange løpeturer, huden under BH-bånd og sekkestropper, brystvorter under løpetrøyer, og hudfolder som ligger mot hverandre i varmen. Sekk og bærestropper fortjener en ekstra tanke - et fettlag hjelper på huden, men en stropp som skurer er som regel en justeringssak.

Er huden allerede rød og sår av gnag, er det ikke tidspunktet for å smøre og gå videre. La området lufte og kjøle seg ned, hold det tørt, og gi det en dag eller to. Rødme som kommer tilbake på samme sted hver gang, kløer, sprekker opp eller ser ut til å bli verre i stedet for bedre, hører hjemme hos fastlegen - det kan være noe annet enn friksjon, for eksempel en soppinfeksjon i en hudfold, og en fet krem gjør ingen av delene bedre.

Når du ikke skal smøre

Er blemmen intakt, la den være. Taket av en uåpnet blemme er hudens eget sterile dekke. Dekk den med et gnagsårplaster eller polstring og hold den tørr - talgkrem har ingen jobb der, og fett under et plaster gjør bare at plasteret slipper.

Har blemmen sprukket, er det et åpent sår. Da gjelder vanlig sårstell: rens forsiktig, dekk med plaster eller kompress, og hold det rent. Fuktighetskrem, talgkrem inkludert, er ikke sårbehandling og skal ikke i et åpent sår. Tegn på infeksjon - økende rødme, hevelse, varme, verk, puss eller feber - er grunn til å kontakte lege samme dag.

Egen forsiktighetsregel gjelder hvis du har diabetes, nedsatt følsomhet i føttene eller dårlig blodsirkulasjon. Da er selv små gnagsår noe helsepersonell skal vurdere, og fotstell hører inn under behandlingen din. Snakk med legen din eller fotterapeuten din om hva du kan smøre og hvor - særlig mellom tærne, der fuktig hud og fett i kombinasjon ikke alltid er ønskelig.

Praktisk på tur

Ta med lite. En liten krukke eller en tom leppepomadehylse fylt med talgkrem holder til en helgetur, og du slipper å bære 100 gram fett du ikke bruker. Talgkrem tåler romtemperatur godt og trenger ikke kjøling, men en krukke som ligger i sola i et telt blir bløt - den stivner igjen når den kjøles ned, uten at kvaliteten blir dårligere.

I minusgrader går det motsatt vei: kremen blir hard og vanskelig å få ut. Har du den i innerlomma en halvtime før du skal bruke den, er den smidig igjen. Om vinteren er dette dessuten samme krukke du bruker på ansiktet mot vind og kulde, slik vinterguiden vår beskriver.

Til slutt hygienen: turen er nettopp der du graver i krukka med fingre som har vært på føttene. Bruk en liten spatel, eller ha en egen krukke til føtter og en til ansikt. Talgkrem uten vann gir lite grobunn for bakterier, men det er ingen grunn til å utfordre det.

Ofte stilte spørsmål